Prosjekt Soloppgang

1.1 Bakgrunn og Mål

Dette prosjektet var motivert av en personlig opplevelse av generelt bedre opplevelse med å stå opp etter installasjon av smartlampe.

I tillegg var observasjonen av store forskjeller mellom medelevers søvn- og døgnrytme med på å utvikle en hypotese som kunne etterprøves og dermed avkreftes eller bekreftes.

Målet med denne analysen er å finne ut om å bruke en smartlampe gir bedre opplevelse av morgenoppvåkningen.

1.2 Hypotese

Ved å ta i bruk en smartlampe som gradvis øker både lysstyrken og fargen over tid før alarmen ringer, blir det lettere å stå opp. Dette skyldes at øynene blir stimulert på en måte som etterligner den naturlige effekten av en soloppgang. Desto lenger lyset er på før alarmen ringer, desto lettere blir morgenoppvåkningen.

1.3 Teori

Den cirkadiske rytmen er kroppens indre klokke. Den cirkadiske rytmen styres av mengden Melatonin i kroppen, Endringer i rytmen kalles faseendring. Om dagen er mengden Melatonin lav, og den øker om natten. Hjernen samler også adenosin gjennom dagen, et biprodukt av nevral metabolisme. Adenosin binder seg til nevrale mottakere i hjernen, som demper aktivitet i hjernen, og øker døsighet (Burns et al., 2021; McIntyre et al., 1989).

Når fotoreseptorer i øyet merker lys, sender disse et signal til nucleus suprachiasmaticus (SCN). Her sekreres gamma-amino-smørsyre (GABA), som blokkerer signaler til pinealkjertelen. Dette resulterer i lavere produksjon av Melatonin. Omvendt produseres Melatonin om natten (Arendt, J., Aulinas, A., 2022; Masters, A., et.al., 2015; Meijer, J. H., et.al., 1998).

2.1 Undersøkelse i Klasserom

2.2 Registrering av Morgenoppvåkning

2.3 Notater av Opplevelser

3.1 Undersøkelse i Klasserom

3.2 Registrering av Morgenoppvåkning

3.3 Notater av Opplevelser

1. "5 minutter lys er veldig kort. Lyset føles 'overaskende' for meg."

2."10 minutter lys er også kort, men jeg kjenner allerede en forskjell."

3."Med 60 minutter lys blir jeg overaskende nok ikke vekket av det tidlige lyset, og kroppen kjennes klar til å stå opp når alarmen går, og til og med litt før."

4."Det er lett å stå opp når jeg har høy motivasjon, men når jeg har lav motivasjon pleier jeg å dra meg. Hvis jeg har tid, sover jeg frem til jeg våkner mer naturlig."

5."Jeg ville nesten aldri sove ekstra lenge med 60 min lys, i motsetning til nå som jeg ikke har noe lys i det hele tatt."

6."Uten noe lys har de siste dagene vært tunge; jeg har stått opp tungt og er ofte veldig trøtt ut over dagen."

7."Jeg merker ikke noe til lyset hvis jeg legger meg sent. Det har jeg opplevd de siste dagene. Da er jeg skikkelig trøtt om morgenen og det er vanskelig å stå opp. 15.05.24"

4.1 Sammenheng med Teori

Ved å sortere resultatene i 3.1 stigende etter søvnlengde finner man at de fleste ungdommene har en søvnlengde på rundt seks til syv timer. Forholdet mellom ungdommer som bruker lang tid og kort tid på å stå opp er interessant å undersøke. Flere bruker lang tid på å stå opp om de får lite søvn (<7t) og flere bruker kort tid på å stå opp om de får mer søvn (>7t).

Ved å undersøke forholdene mellom Tid, Motivasjon og Vanskelighetsgrad og Søvnlengde, Sovnet og Søvnighet kan en finne flere trender som peker mot en lettere morgenoppvåkning. Ved å sammenlikne Vanskelighetsgrad og Motivasjon ser man at når motivasjonen til å stå opp var lav, var det som oftest vanskeligere å stå opp. Dette tyder på en dårlig morgenoppvåkning. Det er viktig å finne og skille på avhengige og uavhengige variabler for å skille på korrelasjon og kausalitet.

Ved å sammenlikne Skjerm og Søvnighet kan man se at vedkomne var oftere mer søvnig om dagen ved bruk av skjerm nært leggetid. Tilsvarende har vedkomne da ofte lavere motivasjon til å stå opp. Dette resultatet kan diskuteres at har en sammenheng med teorien hvor bruken av skjerm kan ha innført en faseforskyvning fra det blå lyset.

Notatene og opplevelsene underveis tyder på at en lengre periode med lys før alarmen ringte resulterte i en mer behagelig oppvåkning, noe som støtter hypotesen.

Notater 6 og 7 uttrykker redusert effekt av lys når vedkomne hadde lagt seg sent om kvelden. Vedkomne uttrykker i tillegg at dette var en observert trend «de siste dagene». Dette resultatet kan skyldes at vedkomnes døgnrytme var blitt skiftet til en senere oppvåkning. Skiftet i døgnrytmen kan ha vært et resultat av sesongskiftet, siden solen gikk ned senere og senere enn vanlig.

Resultatene henger sammen teorien til den grad at et lys som skrues på lenge før en våkner har høyere effekt på morgenoppvåkningen enn et lys som skrues på kun noen minutter før oppvåkning. Dette kan skyldes at nå lyset skrues på lenge før en våkner, vil kroppens cirkadiske rytme forskyves mer enn ved et kort lys. Da blir kroppen mer våken, tidligere, som igjen resulterer i at det føles lettere å stå opp. Det er fortsatt viktig å få nok søvn for at lyset skal ha effekt.

4.2 Styrker og Svakheter ved Metoden

4.3 Sammenligning med Tidligere Studier

Funnene viser at lysmengde ved oppvåkning har en sammenheng med følelsen av trøtthet og hvor lett det er å stå opp, som er i tråd med tidligere studier som Hilditch et al. (2023). Hilditch et al. fant at deltagere vurderte dem selv som mer våkne og energiske etter bruk av lys enn uten lys. Undersøkelsene ble i motsetning til denne analysen gjort om natten, 45 og 90 minutter etter sengetid, og kan ha stor innvirkning på resultatene.

4.4 Betydning og Anbefalinger for Videre Forskning

Ved å bruke et smart lys når man står opp, kan ungdommer få en hurtigere og mer behagelig oppvåkning, noe som er en betydelig utfordring for en stor andel av 16 og 17 åringer. Imidlertid er spørsmålet om effekten av lys er lik om kvelden og morgenen er viktig å svare på i fremtidige studier, samt om det er store forskjeller mellom individer.